Utskriftsvennlig versjon

Politisk organisering

Kommunestyret 2015-2019

       

Hans Vintervold, Ordfører

AP

 

Reidun Roland

Røroslista

Isak Veierud Busch

AP

 

Rune Kurås

Røroslista

Hilde Fjorden

AP

 

Mona Waldahl Slettum

H

Jens Ivar Tronshart

AP

 

Ole Jørgen Kjellmark

H

Anne Grethe Beck Andersen

AP

 

Simen Lockert Rohde

H

Inga Ryen Evavold

AP

 

Kari Reiten

H

Sindre Mikael Oterhals

AP

 

Ola O Skott

H

Frode Strickert

AP

 

Rune Krogh

SP

Arne Drøyvollsmo

AP

 

Guri Heggem

SP

Ådne Lillebudal Sandnes

AP

 

Knut Brathagen

SP

Ivar Dahlen

AP

 

Gard Erik Sandbakken 

V

Bjørn Einar Salvesen, Varaordfører

SV

 

Rune Johnsen

V

Torfinn Rohde

SV

     

Marianne Moseng Breigutu

SV

     

Christian Elgaaen

       
         

Formannskap 2015-2019

       

Hans Vintervold, Ordfører

AP

 

Mona Waldahl Slettum

H

Bjørn Einar Salvesen, Varaordfører

SV

 

Guri Heggem

SP

Isak Veierud Busck

AP

     

Anne Grete Beck Andersen

AP

     

Reidun Roland

Røroslista

     
         
         

Kontrollutvalg

       

Ole Jørgen Kjellmark, Leder

H

 

Liv Marit Bekkos

AP

Aage Aas

V

 

Åse Berg

SV

John Helge Andersen,nestleder

AP

     
         

 

       
         

Komite for fagområdet oppvekst

       

Sindre Mikael Oterhals, leder

AP

 

Gard Erik Sandbakken

V

Hilde Fjorden, nestleder

AP

     

Ådne Lillebudal Sandnes

AP

     

Marianne Moseng Breigutu

SV

     

Simen Lockert Rohde

H

     
         
         

Komite for fagområdet helse og sosial

       

Inga Ryen Evavold, leder

AP

 

Kari Reiten

H

Jens Ivar Tronshart, nestleder

AP

 

Rune Johnsen

V

Frode Strickert

AP

     

Christian Elgaaen

SV

     
         
         

Komite for kultur og samfunn

       

Thorfinn Rohde, leder

SV

 

Ola O Skott

H

Ivar Dahlen, nestleder

AP

 

Knut Brathagen

SP

Arne Drøyvollsmo

AP

     

Rune Kurås

Røroslista

     
         
         
         

Delegeringsreglement for Røros kommune

Vedtatt av kommunestyret
310316, sak 12/16
280416, sak 17/16

 

1.1    Formål

All myndighet er i utgangspunktet lagt til kommunestyret. Kommunestyret delegerer myndighet slik at det blir lagt til rette for en forsvarlig saksbehandling, raske og riktige avgjørelser og en effektiv organisasjon.  Avgjørelser i enkeltsaker skal delegeres slik at avgjørelsen tas av et organ nærmest mulig den/de den vedkommer.  De hensyn som må avveies i den forbindelse er:

 Delegeringsreglement - vedtatt KST 280416 - Du har ikke tilgang til å se dette objektet.

 

  1. Rettssikkerhet for innbyggere som har saker til behandling.
  2. Effektiv ressursbruk.
  3. Service og saksbehandlingstid.
  4. At enkeltavgjørelser skal være i samsvar med så vel sentrale som lokale politiske mål og retningslinjer.

Dette overordnede reglement gir retningslinjer for hvordan myndighet delegeres.

Sammen med reglement for delegering gir reglement for saksbehandling (vedlegg 1) bestemmelser for hvordan politisk styring skal praktiseres i Røros kommune.

1.2    Hjemmel

 

Delegering av vedtaksmyndighet skjer med hjemmel i Lov om kommuner og fylkeskommuner.[i]

 

1.3    Delegeringslinjen

All delegering tar utgangspunkt i kommunestyret. Kommunestyret delegerer til andre politiske utvalg og til administrasjonen ved rådmannen.

 

Alle folkevalgte organer kan videredelegere myndighet til rådmannen, innenfor sitt arbeidsområde, såfremt kommunestyret ikke bestemmer noe annet.

 

Bare rådmannen kan delegere videre i organisasjonen.

1.4    Generelle retningslinjer

All delegert myndighet utøves i henhold til:

a.         lover og tilhørende forskrifter og retningslinjer,

b.         kommunale forskrifter og retningslinjer,

c.         politisk vedtatte planer,

d.         økonomiplan og budsjett,

e.         vedtak i enkeltsaker, med prinsipielt innhold.

 

1.5    Rett til å la være å gjøre bruk av delegert fullmakt

Et organ eller en tjenestemann som har fått delegert myndighet, kan i prinsipielle eller vanskelige saker be det organet som har delegert myndigheten om å fatte endelig vedtak.

1.6    Omgjøringsrett

Et overordnet organ eller administrativ leder kan av eget tiltak omgjøre et underordnet organs eller medarbeiders vedtak. Leder av det overordnede organ eller overordnet administrativ leder kan bestemme at iverksetting av vedtaket skal utsettes inntil endelig vedtak er fattet. Eventuell omgjøring må ta hensyn til forvaltningsloven. [ii]

 

1.7    Avgjørelser som krever samordning

Delegert myndighet skal ikke brukes slik at avgjørelsen får konsekvenser ut over eget arbeids- og ansvarsområde. I slike tilfeller kreves enighet mellom de ulike involverte organer eller administrative enheter. Oppnås ikke enighet skal saken bringes inn for overordnet organ eller administrativ leder.

1.8    Ordinær klagerett

Alle enkeltvedtak kan med hjemmel i forvaltningsloven[iii] påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. Enkeltvedtak som påklages behandles på nytt av vedtaksorganet. Dersom klagen da ikke imøtekommes går klagen til kommunestyret som er kommunens særskilte klagenemnd, såfremt ikke annet fremgår av lov eller forskrift. For vedtak fattet av kommunestyret er fylkesmannen klageinstans.

 

Dette punktet berører ikke klageadgangen til fylkesmannen etter særlov.

 

1.9    Dokumentasjon av delegerte beslutninger

Alle delegerte saker behandles etter forvaltningsloven og regler fastsatt for saksbehandlingen i kommunen.

 

Alle vedtak skal dokumenteres og journalføres i kommunens sak- og arkivsystem, der hvor ikke annen tilfredsstillende journalføring er innført og godkjent brukt. Delegerte saker ligger i offentlig postjournal og legges ut på kommunens hjemmesider.

 

 

2.        Reglementets formål

2.1.     Hovedprinsipper for arbeidsfordeling og delegering

Retningslinjene for delegering skal bidra til

  1. At de folkevalgte gis mulighet til å konsentrere seg om politiske saker og ikke enkeltavgjørelser, slik at en får en sterk politisk helhetsstyring av kommunen.
  2. Effektive beslutningsprosesser hvor avgjørelser tas raskest og nærest mulig innbyggerne/brukerne.

 

Formannskapet delegeres de politiske oppgaver, som de i henhold til lov kan delegeres.

 

Rådmannen delegeres avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker av ikke prinsipiell betydning og videredelegerer til virksomhetsledere og eventuelt andre med spesielle funksjoner.

 

 

3.        Videredelegering fra kommunestyret

3.1.     Delegert myndighet til ordfører

3.1.1     Ordførerens myndighet

Ordføreren, og varaordføreren ved ordførers fravær, har myndighet og oppgaver som hjemlet i kommuneloven.[iv]

Ordføreren gis myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker, som ikke er av prinsipiell karakter, såfremt dette ikke er delegert til andre, og dersom utsettelse av tidshensyn eller annen tvingende grunn vil være til ulempe for saken.  Bestemmelsen gjelder kun dersom det ikke er mulig å sammenkalle det organ som har utvidet myndighet i hastesaker i henhold til kommuneloven.[v] Vedtak fattet etter denne bestemmelse skal snarest mulig refereres for det organ som har myndigheten.

 

Ordføreren delegeres beslutningsmyndighet i saker som er delegert til rådmannen i de tilfeller hvor rådmannen selv, og dermed hele administrasjonen, er inhabil.[vi]

Ordføreren gis myndighet til å disponere kommunestyrets bevilgning til gaver og oppmerksomheter på kommunestyrets budsjettområde. Ordføreren anviser på regninger og lignende når rådmannen er inhabil.

 

Ordføreren kan møte på generalforsamlinger i selskaper eller andre sammenslutninger der kommunen er medeier, og det ikke er valgt annen særskilt representant. Varaordføreren kan møte for ordføreren. Myndigheten omfatter også å kunne utpeke som kommunens representant en av formannskapsmedlemmene eller rådmannen i de tilfeller ordføreren/varaordføreren er forhindret fra å møte.

 

 

3.2.     Delegert myndighet til formannskapet

3.2.1     Arbeids- og ansvarsområde

Formannskapet er kommunens øverste organ mellom kommunestyremøtene og har et spesielt ansvar og en avgjørelsesmyndighet, såfremt dette ikke er delegert til andre. Formannskapet er lovpålagt og skal avgi innstilling i økonomiplan og årsbudsjett, jfr vedtatt økonomireglement, og vesentlige endringer i disse. I tillegg har formannskapet rett til å fremme innstilling overfor kommunestyret i alle saker innenfor sitt område som skal avgjøres av kommunestyret. Formannskapet har vedtaksmyndighet når det gjelder tilleggsbevilgninger og bevilgninger til formål utenfor vedtatt årsbudsjett, men innenfor gitt tilleggsbevilgningsramme. Formannskapet har også rett til å styrke lønns- og driftsposter ved bruk av merinntekter i henhold til økonomireglementet.

 

Formannskapet har myndighet til å treffe avgjørelser i alle saker hvor ikke annet følger av lov, jfr. kommunelovens § 8 og alkoholloven.

 

Formannskapet vurderer økonomiske disposisjoner i de interkommunale selskaper og gir uttrykk for kommunens syns overfor egne representanter i selskapenes styrende organer.

 

Formannskapet foreslår kommunens representanter i selskap og andre virksomheter der kommunen er representert.

 

Formannskapet tildeles myndighet til å godkjenne eller forkaste forhandlingsprotokoller fra sentrale forhandlinger og fullmakt til å foreta kjøp/salg av fast eiendom og pantsette fast eiendom, så langt ikke myndighet er overdratt til andre organ.

 

Formannskapet fatter vedtak om fordeling av saker mellom ulike komiteer og formannskapet. Komitelederne inviteres med i planleggingen ved behov. Komiteene kan også i den forbindelse ta opp aktuelle saker.

 

Formannskapet er også kommunens planutvalg, administrasjonsutvalg inkludert tillitsvalgte og valgnemnd.

 

3.2.2     Hastesaker

Formannskapet har myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette, jfr. kommuneloven.[vii]

 

3.2.3     Valgstyret

Valgstyret skal velges av kommunestyret selv etter bestemmelser i Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven[viii]), og delegeres myndighet som følger av lov til å velge medlemmer og varamedlemmer til stemmestyrene og blant disse leder og nestleder.

 

3.2.4     Kommunalt næringsfond

Formannskapet delegeres myndighet til å behandle søknader til kommunens næringsfond. Dette i henhold til retningslinjer for næringsfondet.

3.2.5     Myndighet i landbrukssaker

Formannskapet delegeres myndighet innenfor følgende områder:

  1. Saker innen landbrukslovene; jordloven[ix], skogbruksloven[x], konsesjonsloven[xi], odelsloven[xii] og viltloven[xiii].
  2. Motorferdsel i utmark.

 

3.2.6     Myndighet etter plan- og bygningsloven

Formannskapet er av kommunestyret delegert myndighet etter plan- og bygningsloven.[xiv] Formannskapet har de oppgaver og den myndighet som følger av loven, såfremt dette ikke er delegert til rådmannen.

 

Formannskapet arbeider innenfor de rammer som er trukket opp av kommunestyret gjennom kommuneplanen eller andre planer vedtatt av kommunestyret.

 

Formannskapet fatter vedtak i prinsipielle saker og innstiller i saker som skal avgjøres av kommunestyret.

 

Formannskapet kan innenfor oppgaver i plan- og bygningsloven:

  1. gi politiske retningslinjer innenfor sitt ansvarsområde for rådmannens håndtering av enkeltsaker
  2. avgjøre saker innenfor sitt ansvarsområde som rådmannen ønsker å løfte til et overordnet politisk styringsorgan
  3. avgjøre saker med utvidet klagerett etter at rådmannens saksbehandling er avsluttet

 

3.2.7     Myndighet i henhold til særlovgivningen

Formannskapet fatter vedtak også i enkeltsaker innenfor alle særlovsområder, så langt denne myndighet ikke er delegert til annet organ eller administrasjonen.

 

 

3.3    Komiteene

3.3.1     Arbeids- og ansvarsområde

Det er 3 faste komiteer. I kommunestyreperioden blir de tildelt komiteoppgaver fra formannskapet. Se for øvrig vedlegg 1, punkt 5, Reglement for saksbehandlinga i politiske organ i Røros kommune.

3.3.2     Myndighet

Komiteene legger frem sine saker med komiteens innstilling til kommunestyret.

 

3.4    Delegert myndighet til administrasjonsutvalget

3.4.1     Arbeids- og ansvarsområde

Utvalget er kommunens partssammensatte utvalg etter Kommuneloven[xv], for behandling av fellessaker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Se for øvrig vedlegg 1, punkt 4, Reglement for saksbehandlinga i politiske organ i Røros kommune.

 

Utvalget skal også ivareta kommunens ansvar i henhold til Lov om likestilling mellom kjønnene.

 

Utvalget skal prioritere arbeidet med:

  1. Arbeidsgiverpolitikk i vid forstand (jfr. KS’ arbeidsgiverpolitiske plattform).
  2. Personalpolitiske retningslinjer for kommunens virksomhet.
  3. Rammer, reglementer og retningslinjer for administrasjonens operative personalfunksjon.
  4. Mål og rammer for kommunens opplæringsvirksomhet og kompetanseutvikling.
  5. Arbeidsmiljø - helse-, miljø og sikkerhet.

 

Kurante vedtak i enkeltsaker innenfor lovområdene er delegert til rådmannen.

 

Utvalget skal:

  1. Gi personalpolitiske retningslinjer innenfor sitt ansvarsområde for administrasjonens håndtering av enkeltsaker og for kommunens administrative operasjonelle personalfunksjon.
  2. Vedta lønnspolitiske retningslinjer.
  3. Godkjenne tariffrevisjoner og lokale særavtaler når slik myndighet ikke er delegert til rådmannen.
  4. Initiere nye saker.
  5. Foreslå retningslinjer for kommunens arbeidsgiverpolitikk.
  6. Vedta overordnet plan for opplæringsvirksomheten i kommunen.

 

 

3.5    Delegert myndighet til klagenemnda

3.5.1     Arbeids- og ansvarsområde

Klagenemnda er kommunens særskilte klageutvalg etter Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)[xvi]. Se for øvrig vedlegg 1, punkt 7, Reglement for saksbehandlinga i politiske organ i Røros kommune.

 

Klagenemnda skal behandle klager på enkeltvedtak som er fattet i kommunale organer, herunder også enkeltvedtak fattet i henhold til helselovgivningen.

Avgrensingen mellom fylkesmannens ansvar og kommunens ansvar ligger i grensen mellom lovfortolkning og skjønnsutøvelse. Når det gjelder ren lovfortolkning, er Fylkesmannen klageinstans. Når det gjelder skjønnsutøvelsen i det enkelte vedtak, er dette en sak for klagenemnda.

 

3.5.2     Saksbehandling

Rådmannen organiserer sekretariat for klageutvalget.

I saker der rådmannen er ugild etter kommuneloven[xvii] kan klagenemnda engasjere sekretariatsbistand.

 

3.6    Ad hoc utvalg

3.6.1     Formål

Kommunestyret og/eller formannskapet kan etter behov nedsette ad hoc utvalg for å ivareta tids- og saksavgrensede oppgaver innenfor organets arbeids- og ansvarsområde. Ad hoc utvalg kan ikke tildeles vedtaksmyndighet, men innstiller overfor det organet det er oppnevnt av.

3.6.2     Sammensetning, mandat og funksjonstid

Ad hoc utvalg tildeles mandat og funksjonstid av det organet det er oppnevnt av. Ad hoc utvalg kan bestå av representanter fra utvalget det er oppnevnt av eller av andre. Leder bør være en representant fra formannskap eller kommunestyre.

 

3.7    Kontrollutvalget

3.7.1     Ansvar og arbeidsoppgaver

Kontrollutvalgets oppgaver er i henhold til gjeldende Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner[xviii]. Kontrollutvalget har et særlig ansvar for å føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret, herunder påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning, jfr. kommuneloven[xix]. Se for øvrig vedlegg 1, punkt 8, Reglement for saksbehandlinga i politiske organ i Røros kommune.

 

 

3.8    Delegert myndighet til rådmannen

3.8.1     Formål

Delegeringen har som formål å:

a.         Sikre innbyggerne en rask og effektiv service og saksbehandling.

b.         Bidra til en hensiktsmessig og effektiv arbeidsdeling mellom politiske organer og administrasjonen.

c.         Fjerne kurante saker, mest av gjennomførende art, fra de politiske beslutningsorganer, til fordel for saker som videreutvikler kommunen som organisasjon og samfunn.

d.         Gi administrasjonen nødvendig handlefrihet til å utvikle en effektiv organisasjon med vekt på å dekke innbyggernes behov innenfor de politiske opptrukne rammer.

 

3.8.2     Rådmannens ansvars- og arbeidsområder

Rådmannen er øverste leder for kommunens administrasjon. Rådmannens rettigheter og plikter går bl.a. fram av kommuneloven[xx], ansettelses- og lederavtalen og kommunale vedtak, reglementer og retningslinjer forøvrig.

 

Rådmannen har et særlig ansvar for å:

  1. Lede administrasjonens arbeid med å forberede saker for de folkevalgte organer og se til at disse er forsvarlig utredet bl.a. med hensyn til helhetsperspektiv og konsekvenser for økonomi, personell og publikums krav til tjenester.
  2. Gjennomføre og iverksette de politiske beslutningene.
  3. Sørge for god forvaltning og effektiv bruk av kommunens økonomiske ressurser, herunder å etablere rutiner for intern kontroll.
  4. Videreutvikle, kvalitetssikre og tilpasse kommunale tjenester til de behov innbyggerne har.
  5. Lede det strategiske plan- og utviklingsarbeidet i kommunen.
  6. Motivere og utvikle kommunens ansatte innenfor en fleksibel og effektiv organisasjon.
  7. Kommunens overordnede ansvar for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet.
  8. Oppfølging av kommunens øvrige ledere.
  9. Delta i kommunens interkommunale samarbeid og eksterne profilering.

 

3.8.3     Generell myndighet

Rådmannen har delegert myndighet til å avgjøre alle saker som ikke er av prinsipiell karakter - eller saker som er kurante. Rådmannen kan videredelegere sin myndighet, såfremt kommunestyret ikke har bestemt noe annet.

 

Rådmannen skal til vanlig utrede saker som skal behandles i kommunestyret, formannskap og andre utvalg. Nærmere retningslinjer for form og innhold i saksutredningene fastlegges av rådmannen.

3.8.4     Myndighet i personalsaker

Rådmannen har tilsettings- og oppsigelsesmyndighet for alle stillinger, bortsett fra der slik myndighet er lagt til andre ved lov. Rådmannen fastsetter lønns- og arbeidsvilkår.

 

Rådmannen treffer avgjørelse i alle personalsaker innenfor de retningslinjer som kommunestyret eller administrasjonsutvalget har fastsatt.

3.8.5     Myndighet i økonomiske saker

Rådmannen har ansvar for og myndighet til anvendelse av hele kommunens budsjett innenfor kommunestyrets vedtatte budsjett, mål og retningslinjer.

 

Rådmannen har fullmakt til å:

a.         Overføre driftsmidler mellom kommunens tjenesteytende virksomheter og støtteenheter når dette ikke er i strid med budsjettforutsetningene eller fører til vesentlige endringer i budsjettet.

b.         Øke en driftspost ved å ta i bruk tidligere avsatte midler til vedkommende formål.

c.         Frafalle kommunal pant eller frafalle/vike prioritet når dette ikke fører med seg tapsrisiko for kommunen.

 

For øvrig gjelder bestemmelser gitt i kommunens økonomireglement og finansreglement.

3.8.6     Anlegge søksmål

Anlegge søksmål i kurante saker etter Almindelig borgerlig Straffelov[xxi] (Straffeloven).

 

3.8.7     Myndighet til å treffe vedtak etter særlover

Rådmannen gis delegert myndighet til å fatte vedtak når sakene ikke er av prinsipiell karakter, såfremt slik myndighet ikke er lagt til andre organ med hjemmel i lov og forskrift eller i reglement vedtatt av kommunestyret.

 

 

4.Ikrafttredelse og endringer

4.1.  Ikrafttredelse

Reglementet trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret vedtar det. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere reglement(er).

4     

4.1     

4.2    Endring

Realitetsendringer vedtas av kommunestyret. Rådmannen gis myndighet til å foreta justeringer og formelle endringer som er nødvendig for til enhver tid å bringe reglementet i samsvar med de vedtak om delegering som blir gjort, og justeringer som er nødvendig som følge av endringer i lover, forskrifter og andre bestemmelser. Endringer foretatt av rådmannen refereres for kommunestyret.

 

 

NOTER

 

[i] LOV-1992-09-25-107. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). § 10.2 til utvalg og etter § 23 til rådmannen.

[ii] LOV-1967-02-10. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Fvl § 35 sier at vedtak kan omgjøres hvis endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot, hvis underretning om vedtaket ikke har nådd vedkommende eller offentlig kunngjort eller hvis vedtaket må anses som ugyldig.

[iii]Ibid. Se § 2.

[iv] LOV-1992-09-25-107. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). § 9.

[v]Ibid. § 13.

[vi] LOV-1967-02-10. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). § 6, tredje ledd. 

[vii] LOV-1992-09-25-107. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). § 13. Utvidet myndighet i haste-saker.

[viii] LOV-2002-06-28-57. Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). § 4-1.

[ix] LOV-1995-05-12-23. Lov om jord (jordlova)

[x] LOV-2005-05-27-31. Lov om skogbruk (skogbrukslova)

[xi] LOV-2003-11-28-98. Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)

[xii] LOV-1974-06-28-58. Lov om odelsretten og åsetesretten (odelslova)

[xiii] LOV-1981-05-29-38. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven)

[xiv] LOV-2008-06-27-71. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). I samsvar med kommunelovens § 10 nr 2 og plan- og bygningslovens § 3-3.

[xv] LOV-1992-09-25-107. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). § 25. Partssammensatte utvalg – administrasjonsutvalg.

[xvi] LOV-1967-02-10. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). § 28, 2.ledd.

[xvii] LOV-1992-09-25-107. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). § 40 pkt 3.c. Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organer. Inhabilitet. Rett til dokumentinnsyn.

[xviii] FOR-2004-06-15-905. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner.

[xix] LOV-1992-09-25-107. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). § 77. Kontrollutvalget.

[xx]Ibid. § 23. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet.

[xxi] LOV-1902-05-22-10. Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven).

VEDLEGG 1- Reglement for saksbehandling 

1.          Generelle regler for saksbehandlingen

1.1    Saksutredning og innstilling

Ordføreren er ansvarlig for hvilke saker som settes på sakskartet i kommunestyret og formannskapet. Lederen i administrasjons­utvalget er ansvarlig for hvilke saker som fremmes for deres respektive organ.

Formannskapet avgjør hvilke saker som skal oversendes til behandling i de faste komiteene.

Rådmannen har ansvaret for at de sakene som legges fram for folkevalgte organ er forsvarlig utredet.

 

Formannskapet innstiller til kommunestyret i økonomi- og plansaker som kommunestyret skal avgjøre. 

 

Rådmannen innstiller i saker til formannskapet, administrasjonsutvalget og i saker som fremmes direkte til kommunestyret.

 

Komiteene innstiller til kommunestyret i de sakene komiteene har fått til behandling.

 

Valgnemnda innstiller til kommunestyret i saker som gjelder valg av nemnder, utvalg o.l.

 

Kontrollutvalget innstiller i de sakene som utvalget legger fram for kommunestyret.

 

Rådmannen tilrettelegger sakene for klagenemnda i de tilfellene han ikke er inhabil. Når rådmannen er inhabil, forbereder lederen i klagenemnda sakene.

 

1.2    Møteinnkalling – Dokumentutlegging

Det utarbeides samlet møteplan for de folkevalgte organ, og ordinære møter holdes i samsvar med denne.

 

Møteinnkalling til kommunestyremøtene og til andre politiske organ skal som hovedregel sendes ut minst 6 dager før møtet.

 

Innkalling til møtene skal inneholde møtetidspunkt, møtested, sakliste og saksutredninger med innstilling. Møteinnkalling sendes de faste medlemmer og varamedlemmer elektronisk og/eller i papirutgave til de som ønsker det samt at innkallingen legges ut på kommunens hjemmeside.

 

Møteinnkalling til kommunestyret og formannskapet sendes til kontrollutvalget.

 

Møteinnkalling til kommunestyremøtene blir lagt ut ved bibliotekene på Røros og Brekken og ved Glåmos Samvirkelag.

 

Kommunestyremøtene bekjentgjøres på kommunens hjemmesider. Annonsering i media skal benyttes.

 

1.3    Forfall

Dersom et medlem ikke kan møte pga. lovlig forfall, skal det straks gis melding om dette til ordføreren. Grunnen til forfallet skal nevnes uoppfordret. Administrasjonen skal snarest kalle inn varamedlem. Representantene skal også si fra på forhånd om de er inhabile i en bestemt sak, slik at varamedlemmer kan innkalles.

 

Hvis noen må gå fra et møte før det er slutt, skal det straks sies fra til møtelederen. Er varamedlem til stede, skal han/hun gå inn i møtet i stedet for han/henne som går ut.

 

1.4    Deltakelse fra administrasjonen

Rådmannen (personlig eller ved en av sine underordnede) har møte- og talerett i alle kommunale folkevalgte organ unntatt kontrollutvalget. Andre kommunale tjenestemenn kan etter rådmannens vurdering ta del i møtene for å kunne bistå med opplysninger og utgreiinger.

 

Rådmannen er ansvarlig for at sekretærfunksjonen utføres tilfredsstillende, og peker ut sekretær for hvert organ.

 

For kontrollutvalget er revisor ansvarlig for sekretærfunksjonen.

 

Revisjonen har møteplikt i kommunestyret ved behandlingen av kommuneregnskapet.

 

I medhold av særskilte lovbestemmelser kan andre ta del i møter med de pliktene og rettighetene som vedkommende lov gir dem.

 

1.5    Åpne møter

Alle møtene i politiske organ er åpne for publikum.

 

Møtelederen kan gi tillatelse til at møtene overføres i radio eller på nett. Lyd- og bildefiler blir arkivert.

 

Organet kan vedta å behandle en sak for stengte dører, dersom det foreligger lovbestemt taushetsplikt, hensynet til personvern eller andre tungtveiende grunner tilsier det. Personalsaker skal alltid behandles for stengte dører.

 

1.6    Taushetsplikt ved møte for stengte dører

Når det er vedtatt at en sak skal drøftes for stengte dører, har de som sitter i organet og de kommunale tjenestemennene som er til stede, plikt til å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. Er det andre til stede under en slik sak, plikter også disse å bevare taushet.

 

1.7    Åpning av møte

Møtet begynner med navneopprop. Hvis det lovlige minsteantallet er til stede, erklærer møtelederen møtet for åpnet. Møtelederen spør om det er merknader til innkalling og sakliste. Hvis det er tilleggssaker, opplyser møtelederen om disse, og spør om organet har merknader.

 

Fra møtet er åpnet og til møtet er slutt, kan ikke noen av medlemmene forlate salen for kortere eller lengre tid uten å melde fra til møtelederen på forhånd.

 

1.8    Rekkefølge for behandling av saker - sak som ikke er nevnt i innkallingen

Sakene behandles i den orden de er nevnt i innkallingen, men organet kan vedta en annen rekkefølge.

 

En sak som ikke står på saklista, kan tas opp til behandling hvis ikke møtelederen eller en tredjedel av medlemmene motsetter seg dette.

 

1.9    Inhabilitet

Medlemmene sier sjøl fra når de kan være inhabile i en sak. Den som etter kommuneloven[i] er inhabil, skal forlate møtebordet, men trenger ikke forlate møtesalen. Det samme gjelder for den som etter kommuneloven[ii] blir fritatt fra å delta ved behandlingen av en sak. Rådmannen bør varsles så tidlig som mulig om evt inhabilitet slik at juridiske vurderinger kan bli gjort i forkant av møtet.

 

1.10  Innlegg i ordskiftet

Når møtelederen har referert innstillingen i saken, og det ellers er gjort rede for saken så langt det er nødvendig, får medlemmene ordet i den rekkefølgen de ber om det. De skal rette sine ord til møtelederen, ikke til forsamlingen eller til enkeltmedlemmer. Møtelederen passer på at taleren holder seg til saken. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, enkeltmedlemmer eller andre.

 

Møtelederen skal kun forholde seg til rådmannen i møtet. Rådmannen delegerer evt hvem av hans/hennes medarbeidere som kan gi en ytterligere orientering/et svar fra administrasjonen.

 

Møtelederen kan stoppe talerne når de bryter reglementet, for å rette åpenbare misforståelser eller når innleggene bare inneholder gjentakelser av det som er sagt tidligere.

 

1.11 Taletid

Taletiden for hvert innlegg i en sak kan begrenses med alminnelig flertall.

 

Når organet synes det er talt lenge nok om en sak, kan organet gjøre vedtak om at ordskiftet er slutt.

 

1.12  Forslag

Det er bare de som er medlemmer i et organ som har forslagsrett. Dette innebærer at de i møte kan fremme forslag i en sak som er til behandling, og at organet har plikt til å ta forslaget opp til avstemning.

 

Forslag skal leveres skriftlig til møtelederen og undertegnes av forslagsstilleren. Et forslag kan likevel gis muntlig når det gjelder valg- eller tilsettingssaker, når den saken som behandles skal utsettes, oversendes annet kommunalt organ, eller går ut på at et forslag skal forkastes. Møtelederen skal gjenta forslaget muntlig.

 

1.13 Avstemning

Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemning, eller organet har vedtatt å utsette behandlingen av saken.

 

Når ordskiftet er slutt, sier møtelederen fra om at saken er tatt opp til avstemning. Fra da og til avstemningen er ferdig, skal det ikke være mer ordskifte om saken eller leveres nye forslag.

 

Bare de medlemmene som er til stede når saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme.

 

Alle plikter å avgi stemme. Ved valg og tilsettinger er det adgang til å stemme blankt.

 

Dersom ingen fremmer endringsforslag eller uttaler seg mot innstillingen i saken, anses innstillingen enstemmig vedtatt. Ellers skjer avstemning ved håndsopprekking. Ved valg og tilsettinger skal avstemning skje skriftlig dersom ett av medlemmene krever det.

 

Når medlemmene har hatt anledning til å stemme for et forslag, skal det holdes kontraavstemning når møtelederen eller ett av medlemmene ber om det.

 

1.14 Prøveavstemning

Før det holdes endelig avstemning i en sak, kan det holdes prøveavstemning som ikke er bindende. Resultatet av prøve­avstemningen føres ikke inn i møteprotokollen.

 

1.15  Spørsmål

Utenom de sakene som er oppført på saklista til møtene, kan medlemmene stille spørsmål til møtelederen. Slike spørsmål kan ikke ventes besvart uten at de er meldt skriftlig i rimelig tid før møtet.

 

Spørsmål kan møtelederen enten besvare sjøl eller la en annen, f.eks. rådmannen, besvare.

 

Spørsmål som ikke kan besvares i møtet, blir besvart i neste møte.

 

Forslag som framsettes i forbindelse med et slikt spørsmål, kan ikke avgjøres i samme møte hvis møtelederen eller en tredjedel av medlemmene motsetter seg dette.

 

Spørsmålsstilleren og svareren kan få ordet to ganger hver til å stille spørsmål/tilleggsspørsmål og til å svare på dette. De øvrige representantene kan få ordet en gang hver.

 

1.16 Protokolltilførsel

Dersom en representant ønsker protokolltilførsel etter at det er foretatt avstemning i en sak, avgjør møtelederen om protokolltilførsel skal tillates.

 

Dersom det protesteres på avvisning om protokolltilførsel, skal organet avgjøre om protokolltilførsel tillates.

 

1.17 Protokollføring

Det skal føres møteprotokoll for møtene i alle organene unntatt komiteene. Fra møtene i komiteene skal det skrives møtereferat. Unntak er ved oppstart og avslutning av en komitesak. Da skrives ordinær møteprotokoll.

 

Rådmannen bestemmer hvem som skal føre møteprotokollen. For kontrollutvalget føres denne av revisor.

 

I møteprotokollen skal det føres inn møtested og møtetid, navnene til de faste medlemmene som møter, navnene til de som ikke møter og navnene til de varamedlemmene som møter. Kommer noen til eller går noen fra under møtet, skal dette føres inn i protokollen.

 

Av møteprotokollen skal det også framgå andre vesentlige saker som har innvirkning på sakens behandling i møtet og som må dokumenteres. Dette kan f.eks. være om spørsmålet om inhabilitet oppstår. Behandlingen av habilitetsspørsmålet med protokollføres.

 

For hver sak skal saksnummer/overskrift, forslag som fremmes i møtet, avstemningen og vedtaket protokolleres.

 

Medlemmene kan få tilførsel i protokollen hvis ikke møtelederen motsetter seg dette. Er noen av medlemmene uenig i møtelederens avgjørelse, skal organet avgjøre spørsmålet.

 

Protokollen fra kommunestyremøtene og formannskapsmøtene godkjennes i påfølgende måte i aktuelt organ.

 

2       Spesielle regler for kommunestyret

2.1    Valg og sammensetning

Kommunestyret velges i henhold til reglene i valgloven.

Antall medlemmer i kommunestyret er fastsatt til 27.

 

Kommunestyrets medlemmer fordeles i utgangspunktet på formannskapet, komiteene og kontrollutvalget slik at alle de faste medlemmene i kommunestyret er medlem i ett eller flere av disse organene slik det kan kombineres.

 

2.2    Funksjon, ansvar og hovedoppgaver

Kommunestyret er hjemlet i kommuneloven[iii].

 

Kommunestyret er det øverste besluttende organ og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak.

 

Kommunestyret skal særlig konsentrere seg om overordnede prinsipielle og politiske spørsmål. Kommunestyret fastlegger den helhetlige politikken og hovedretningene for utviklingen av kommunen.

 

Kommunestyrets vedtak knyttet til forvaltning av fellesinteressene skal være tillitsskapende og holde høy etisk standard.

 

Kommunestyrets ansvarsområde og myndighet framgår ellers av rammer og retningslinjer som er fastsatt i lov eller i medhold av lov, kommunens vedtatte delegeringsreglement og økonomireglement.

 

Kommunestyret kan videre ta opp og uttale seg om alle andre saker som kommunestyret finner grunn til.

 

2.3    Kommunestyrets møter

  1. Kommunestyret skal ha møte når det selv har vedtatt det, eller når ordføreren eller minst 1/3 av medlemmene krever det.
  2. Ordføreren innkaller kommunestyret til møte, jfr. kommunelovens § 32.2
     Kommunestyret blir til vanlig innkalt med 7 dagers varsel, når lov ikke påbyr annen frist. Saksdokumentene sendes medlemmene og legges ut for offentligheten.
  3. Rådmannen har innstillingsrett i saker til behandling i kommunestyret.
     Rådmannen (eller den som møter i rådmannens sted) har talerett i kommunestyremøtet.
  1. I saker som er utredet i en av de faste komiteene, redegjør saksordføreren for innhold og innstilling i saken etter at ordføreren har åpnet ordskiftet. Deretter får kommunestyre­medlemmene ordet i den rekkefølgen de ber om det.
  1. Det skal føres møtebok. Møteboka skal være offentlig tilgjengelig. I møteboka skal votering anføres med spesifisering av hvilke parti/personer som har stemt på de enkelte forslag.
  2. Møtene i kommunestyret er åpne dersom ikke annet følger av lov eller kommunestyret vedtar å behandle saken for stengte dører med hjemmel i lov.

 

2.4    Om arbeidsformen

  1. Ordføreren eller kommunestyret med alminnelig flertall kan bestemme at det skal avvikles temamøter, for å sikre en bred debatt om spørsmål av betydning for kommunen. Temamøter skal varsles særskilt og kan omfatte hele eller deler av ordinært kommunestyremøte.
  2. Åpne høringer kan gjennomføres i saker der det er viktig å skaffe kunnskap og registrere meninger i sentrale saker. Måten høringene avvikles på bestemmes av ordfører. Høringene skal kunngjøres sammen med sakliste.
  3. Interpellasjon skal være skriftlig og levert 5 dager før kommunestyremøtet. Forslag satt fram i interpellasjon kan ikke avgjøres i møtet dersom ordfører eller 1/3 av forsamlingen motsetter seg det. Alle kan delta i ordskiftet med to minutters taletid.
  4. Spørsmål fra representantene skal besvares av ordfører. Taletid til spørsmålsstiller og ordfører er 3 minutter. Ingen andre gis ordnet ved spørsmålet. Ordfører kan begrense antall spørsmål i møtet. Spørsmål skal leveres ordføreren 2 dager før møtet holdes
  5. Deputasjoner kan mottas, om ordfører tillater det. Ordfører fastsetter tiden hver deputasjon har til rådighet.
  6. Før kommunestyrets møte settes kan det gjennomføres inntil 20 minutter offentlig spørretid i møtesalen. Alle personer bosatt i Røros kan stille spørsmål. Kommunestyrets medlemmer kan ikke delta med spørsmål. Spørsmål skal leveres ordføreren 2 dager før møtet holdes. Ordningen gjelder ikke for møter der en behandler årsbudsjett og økonomiplan. Etter at spørsmålet er besvart kan det gis to replikker til spørsmålsstiller og den som besvarer.
  7. Ordfører har et overordnet ansvar for forsvarlig avvikling av møtet og at voteringsresultater er klare og entydige.

 

 

3       Spesielle regler for formannskapet

3.1     Valg og sammensetning

Formannskapet har 7 medlemmer med varamedlemmer.

 

Formannskapet velges som bestemt i kommuneloven[iv]. Valget skjer som forholdsvalg.

Ordføreren er leder og varaordføreren er nestleder i formannskapet.

Dersom medlem faller fra eller løses fra vervet, velger kommunestyret nytt medlem. Han/hun blir valgt fra den gruppen som sto bak ham/henne som gikk ut. Dersom ordfører faller fra eller blir løst fra vervet, skal velges ny ordfører selv om det tidligere er valgt varaordfører.

 

3.2    Funksjon, ansvar og hovedoppgaver

Formannskapet er hjemlet i kommuneloven[v].

 

Formannskapet er fast utvalg for plansaker, administrasjonsutvalg inkludert tillitsvalgte og valgnemnd.

 

Hovedoppgavene for formannskapet er økonomisaker, plansaker, næringssaker, eiendomsforvaltning, enkelte særlovssaker og arbeidsgiversaker.

 

Formannskapet skal være involvert i ansettelsesprosessene av administrative stillinger ved at det informeres om ledige stillinger, utlysningstekst og søkerliste.

 

Formannskapets ansvarsområde og myndighet framgår ellers av delegeringsreglement og økonomireglement.

Formannskapet fatter vedtak i saker hvor vedtaksmyndighet er lagt til formannskapet gjennom lov, forskrifter med hjemmel i lov og kommunens delegeringsreglement.

 

3.3    Formannskapets møter

Formannskapet har møter når det selv har vedtatt det eller når ordføreren eller minst tre av medlemmene ønsker det.

 

Formannskapet kan gjøre vedtak når minst halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme i vedkommende sak. Vedtak blir gjort med vanlig flertall. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg, avgjør ordførerens stemme.

 

Ved delt votering kan et medlem av formannskapet begjære saken behandlet i kommunestyret. Begjæring om dette må fremmes i det formannskapsmøte hvor voteres over saken.

Rådmannen og eventuelt de som møter på dennes vegne har møte- og talerett i formannskapets møter.  Formannskapets møter er åpne med mindre det er hjemmel for å lukke møtet, jfr. kommunelovens § 31.

Det anføres i møteprotokoll resultat av voteringer, med spesifisering av hvilke representanter som har stemt for de enkelte forslag. Dette gjelder også når formannskapet er satt som planutvalg, administrasjonsutvalg og valgnemnd.

 

4       Spesielle regler for administrasjonsutvalget

4.1     Valg og sammensetning

Administrasjonsutvalget består av 9 medlemmer med varamedlemmer, herav 7 politisk valgte representanter og to representanter for de tilsatte. Formannskapet utgjør de 7 politisk valgte medlemmene. De tilsattes representanter skal utpekes av arbeidstakerorganisasjonene i samsvar med bestemmelsene i Hovedavtalen mellom KS og enkelte arbeidstakerorganisasjoner. Leder og nestleder velges av kommunestyret.

 

4.2     Funksjon, ansvar og hovedoppgaver

Administrasjonsutvalget er partssammensatt utvalg hjemlet i kommuneloven[vi].

 

Hovedoppgavene for administrasjonsutvalget er innenfor personalområdet.

 

Administrasjonsutvalgets ansvarsområde og myndighet framgår ellers av delegeringsreglement og økonomireglement.

 

4.3     Mindretallsanke

Et vedtak i administrasjonsutvalget kan ankes til kommunestyret av et mindretall i utvalget. Ordfører og rådmann eller den som møter i deres sted, kan også anke saken. Kravet om anke må fremmes før møtet er slutt og protokolleres.

 

5      Spesielle regler for de faste komiteene

5.1    Valg og sammensetning

De 3 faste komiteene består av 6+6+7 medlemmer som velges blant kommunestyrets representanter. Formannskapets medlemmer kan ikke velges. Det velges varamedlemmer. Leder og nestleder velges av kommunestyret.

 

5.2     Funksjon, ansvar og hovedoppgaver

De faste komiteene er hjemlet i kommuneloven[vii].

 

Komiteene skal behandle/utrede de sakene som komiteene blir tildelt av formannskapet og fremme innstilling til kommunestyret. Komiteene har ikke myndighet til å avgjøre enkeltsaker.

 

De 3 faste komiteer sidestilles, men har oppgaver fordelt etter hensiktsmessige fagfelt.

 

5.3    Møter og saksbehandling

Når en sak er tildelt, peker komiteen ut den som skal være saksordfører på saken. Saksordføreren presenterer saken og komiteens innstilling når den legges fram for kommunestyret til behandling.

 

5.4    Sekretær

Rådmannen er sekretær for komiteene. For hver sak skal rådmannen peke ut en saksbehandler som følger opp den tildelte saken. Denne saksbehandleren skriver møtereferat fra behandlingen av den tildelte saken.

 

 

6       Spesielle regler for valgnemnda

6.1    Valg og sammensetning

Valgnemnda velges av kommunestyret og skal ha like mange medlemmer og varamedlemmer som antallet partier representert i kommunestyret. Leder og nestleder velges av kommunestyret.

 

6.2    Funksjon, ansvar og hovedoppgaver

Valgnemnda er hjemlet i kommuneloven[viii].

 

Valgnemnda skal fremme forslag på kandidater til ulike nemnder, utvalg o.l. ved starten av hver valgperiode og ved endringer i løpet av perioden.

 

7       Spesielle regler for klagenemnda

7.1    Valg og sammensetning

Klagenemnda består av kommunestyrets representanter..

7.2    Funksjon, ansvar og hovedoppgaver

Klagenemnda er hjemlet i forvaltningsloven[ix].

 

Klagenemnda er klageinstans for vedtak som er fatta i formannskapet, administrasjonsutvalget eller av administrasjonen, dersom det ikke ved særlov er bestemt en annen klageinstans.

 

8      Spesielle regler for kontrollutvalget

8.1    Valg og sammensetning

Kontrollutvalget velges av kommunestyret, med hjemmel i egen forskrift.

 

Kontrollutvalget har 5 medlemmer og 5 varamedlemmer. Blant medlemmene velges leder og nestleder. Minst ett av medlemmene skal være medlem av kommunestyret.[x]

 

Utelukket fra valg er medlemmer og varamedlemmer av formannskap, nemnder, styrene for kommunale foretak, og andre utvalg og komiteer som har beslutningsmyndighet, samt ansatte i kommunen.[xi]

 

8.2    Funksjon, ansvar og hovedoppgaver

Saksbehandlinga i kontrollutvalget er regulert i forskrift.[xii]

 

 

 

 

 

 

 

 

[i] LOV-1992-09-25-107. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). § 40.

[ii] Ibid.

[iii] Ibid. § 6.

[iv] Ibid. § 8.

[v] Ibid.

[vi] Ibid. § 25.

[vii] Ibid. § 10.

[viii] Ibid.

[ix] LOV-1967-02-10. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). § 28.

[x] LOV-1992-09-25-107. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). § 77.

[xi] Ibid.

[xii] FOR-2004-06-15-905. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner.

VEDLEGG 2- LOVHENVISNINGER

Listen over lover er ikke uttømmende. Det understrekes at gjeldende forskrifter naturlig følger lov, uten at forskriftene er nevnt i delegeringsreglementet. Det henvises også til lovdata.no der alle lover og forskrifter til enhver tid oppdateres.

https://lovdata.no/

1. Formannskapet

1.1. Plan- og bygningslov, LOV-2008-06-27-71

Formannskapet delegeres myndighet til å utøve kommunens ansvar og fatte vedtak, i henhold til loven og dens forskrifter, såfremt det ikke er av prinsipiell betydning eller er delegert til andre, herunder:
 
a) Vedta mindre vesentlige endringer i kommuneplanens arealdel jfr. § 11-17
b) Vedtak om fastsetting av planprogram for vesentlige reguleringsplaner i samsvar med § 12-9, tredje ledd.
c) Beslutning om å sende forslag til reguleringsplan på høring og utleggelse til offentlig ettersyn i samsvar med § 12-10.
d) Vedtak av mindre reguleringsplaner, med de begrensninger som følger av loven § 12-12, andre ledd.
e) Vedtak om ”mindre endringer” eller utfyllinger av reguleringsplan i samsvar med § 12-14.
f) Vedtak om midlertidig forbud mot tiltak i samsvar med § 13-1.
g) Vedtak om dispensasjon fra arealplaner med bestemmelser i samsvar med § 19-4.
h) Gi pålegg om tilknytning til offentlige vann- og avløpsledninger, jfr §§ 27-1 og 27-2.

1.2. Lov om valg til stortinget, fylkesting og kommunestyrer LOV-2002-06-28-57
Formannskapet (valgstyret) delegeres myndighet til å velge medlemmer og varamedlemmer til stemmestyra og blant disse leder og nestleder.

1.3. Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. LOV-2003-11-28-98
Formannskapet delegeres myndighet til å fatte vedtak etter konsesjonsloven, i henhold til loven og dens forskrifter:
a) Ved søknad om konsesjon på tilleggsareal der det er nabointeresser.
b) Ved søknad om konsesjon på hele eiendommer / gårdsbruk.
c) Ved søknad om konsesjon som følge av at eier ikke bosetter seg innen ett-årsfristen.

1.4. Lov om odelsretten og åsetesretten LOV-1974-06-28-58
Formannskapet delegeres kommunestyrets myndighet etter loven der kommunen har avgjørelsesmyndighet, samt til å gi uttalelse i saker hvor kommunen ikke har avgjørelsesmyndighet.

1.5. Lov om jord (jordlova) LOV-1995-05-12-23
Formannskapet utøver kommunens ansvar og fatter vedtak etter jordloven, i henhold til loven og dens forskrifter:
a) Ved rasjonalisering av eiendom, § 12
b) Ved fradeling av bebygd areal over 2 dekar, § 12
c) Ved omdisponering og fradeling av ubebygd areal over 2 dekar, §§ 9 og 12

1.6. Lov om skogbruk og skogvern LOV-2005-05-27-31
Formannskapet delegeres myndighet til å gi uttalelse i saker hvor kommunen ikke har avgjørelsesmyndighet.

1.7. Lov om motorferdsel i utmark LOV-1977-06-10-82
Formannskapet delegeres myndighet etter loven med unntak av det som er delegert til andre.

1.8. Lov om friluftslivet LOV-1957-06-28-16
Formannskapet delegeres myndighet etter loven herunder:
a) Gi løyve til avgift ved adgang til friluftsområder, § 14.

1.9. Lov om stadnamn LOV-1990-05-18-11
Formannskapet delegeres myndighet etter loven.

1.10. Lov om viltet LOV-1981-05-29-38
Den myndighet kommunestyret har etter loven, delegeres til formannskapet.

2. Rådmannen
2.1. Plan- og bygningslov LOV-2008-06-27-71
Kommunestyrets myndighet i følgende saker delegeres rådmannen:
a) Beslutning om kunngjøring av planoppstart og kunngjøring av forslag til planprogram
som legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med § 12-9, andre ledd.
b) Inngå avtale om å overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til
områderegulering i samsvar med § 12-2, andre ledd.
c) Vedtak om ”små endringer” av reguleringsplan i samsvar med § 12-14, andre ledd.
d) Beslutning om samtykke til behandling av plan- og byggesak i felles prosess i samsvar
med § 12-15.
e) Vedtak om dispensasjon fra arealplaner med bestemmelser i enkle og kurante saker som ikke er av prinsipiell betydning, eller har nevneverdige negative konsekvenser for berørte parter eller interesser i samsvar med § 19-4.
f) Gi uttalelse på vegne av kommunen som planmyndighet ved spørsmål om overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet i samsvar med § 3-7.

2.2. Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) LOV-2005-06-17-101
Rådmannen delegeres kommunestyrets myndighet etter loven til å:
a) Møte på vegne av kommunen ved kart- og delingsforretninger.
b) Rekvirere kartforretning på kommunens vegne.

2.3. Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. LOV-2003-11-28-98
Rådmannen delegeres kommunestyrets myndighet etter loven som ikke er delegert til formannskapet og som ikke er av prinsipiell karakter.

2.4. Lov om odelsretten og åsetesretten LOV-1974-06-28-58
Rådmannen delegeres kommunestyrets myndighet etter loven som ikke er delegert til formannskapet og som ikke er av prinsipiell karakter.

2.5. Lov om jord (jordlova) LOV-1995-05-12-23
Rådmannen delegeres kommunestyrets myndighet etter loven som ikke er delegert til formannskapet og som ikke er av prinsipiell karakter.

2.6. Lov om skogbruk og skogvern LOV-2005-05-27-31
Rådmannen delegeres kommunestyrets myndighet etter loven.

2.7. Lov om viltet LOV-1981-05-29-38
Rådmannen delegeres kommunestyrets myndighet etter loven som ikke er delegert til formannskapet og som ikke er av prinsipiell karakter.

2.8. Lov om forpakting (forpaktingslova) LOV-1965-06-25-1
Rådmannen delegeres kommunestyrets myndighet etter loven til å:
a) Vurdere om forpaktingsavtale strir mot lovens bestemmelser, § 4.
b) Avgjøre om det skal holdes skjønn, § 11.

2.9. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) LOV-1981-03-13-6
Rådmannen delegeres myndighet til å:
a) Gi pålegg om tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensninger, jfr § 7.
b) Kreve utbedring eller omlegging av stikkledninger, § 22.
c) Kreve slamavskiller utkoblet, § 26.
d) Pålegge forretningsdrivende og arrangører av tilstelninger forsvarlig håndtering av søppel, § 35.
e) Pålegge opprydding av avfall som er etterlatt eller oppbevart i strid med loven, § 37.
f) Gi pålegg om bistand ved akutt forurensning, § 47.
g) Begjære offentlig påtale ved forsettlig eller uaktsom forurensning, §§ 78 og 79.

2.10. Lov om hundehold (hundeloven) LOV-2003-07-04-74
Rådmannen delegeres kommunestyrets myndighet etter lovens § 9.

2.11. Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) LOV-1965-06-18-4
Rådmannen delegeres kommunestyrets myndighet etter loven til å:
a) Avgjøre saker om fartsgrenser på kommunal vei, § 6.
b) Vedta særlig forbud mot eller regulering av trafikk på kommunal vei, § 7.

2.12. Veglov LOV-1963-06-21-23
Rådmannen delegeres kommunestyrets myndighet etter loven til å:
a) Opptre som veistyresmakt for kommunale veier i kurante saker, § 9.
b) Fastsette bompengeavgifter for private veier, § 56.

2.13. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen LOV-2009-12-18-131
Rådmannen delegeres myndighet til å fatte de vedtak som er nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter.

2.14. Helse- og omsorgstjenesteloven LOV-2011-06-24-30
Rådmannen delegeres myndighet til å fatte de vedtak som er nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter.

2.15. Helsepersonelloven LOV-1999-07-02-64
Rådmannen delegeres myndighet til å fatte de vedtak som er nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter.

2.16. Psykisk helsevernloven LOV-1999-07-02-62
Rådmannen delegeres myndighet til å fatte de vedtak som er nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter.

2.17. Folkehelseloven LOV-2011-06-24-29
Rådmannen delegeres myndighet til å fatte de vedtak som er nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter.

2.18. Lov om pasient- og brukerrettigheter LOV-1999-07-02-63
Rådmannen delegeres myndighet til å fatte de vedtak som er nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter.

2.19. Smittevernloven LOV-1994-08-05-55
Rådmannen delegeres myndighet til å fatte de vedtak som er nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter.

2.20. Helseberedskapsloven LOV-2000-06-23-56
Rådmannen delegeres myndighet til å fatte de vedtak som er nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter.

2.21. Kjønnslemlestelsesloven LOV-1995-12-15-74
Rådmannen delegeres myndighet til å fatte de vedtak som er nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter.

2.22. Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) LOV-1973-03-09-14
Rådmannen delegeres kommunestyrets myndighet til å føre tilsyn med at reglene i § 12 overholdes, jfr lovens § 13.

2.23. Lov om barneverntjenester (barnevernloven) LOV-1992-07-17-100
Rådmannen delegeres myndighet til å fatte de vedtak som er nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter.

2.24. Lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv (alkoholloven) LOV-198-06-02-27
Rådmannen delegeres myndighet til å:
a) Avgjøre søknad om ambulerende skjenkebevilling.
b) Avgjøre søknad om skjenkebevilling for enkelt anledning.
c) Godkjenne lokaler for salg og skjenking.
d) Overdra bevilling ved personskifte.
e) Godkjenne utvida skjenketid for enkelt anledning.
f) Engasjere kontrollør.
g) Ettergi bevillingsavgift dersom det foreligger billighetsgrunner eller avgiften anses som uerholdelig.
h) Myndigheten til å fastsette bevillingsgebyrer i henhold til alkohollovens § 7-1.

2.25. Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) LOV-1997-06-13-55
Rådmannen delegeres myndighet til å:
• Gi serveringsbevilling, § 3.
• Utvide åpningstida ved enkelt anledning, § 15.
• Sette bevilling ut av kraft, § 18.
• Tilbakekalle en bevilling, § 19.

2.26. Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) LOV 1998-07-17-61
Rådmannen delegeres myndighet til å fatte de vedtak som er nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter.

2.27. Lov om barnehager (barnehageloven) LOV-2005-06-17-64
Rådmannen delegeres myndighet til å fatte de vedtak som er nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter.

2.28. Lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) LOV-2009-06-19-95
Rådmannen delegeres myndighet til å fatte de vedtak som er nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter.

2.29. Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) LOV-1902-05-22-11
Rådmannen delegeres myndighet til å anlegge søksmål i kurante saker etter loven.

Laster...